Disse tre månedene har fått meg til å innse hvor stolt og heldig jeg er av å kunne kalle meg nordmann. Først og fremst er jeg stolt av å være norsk, men også av å være skandinavisk! Jeg har møtt og sett mye på denne tiden jeg har vært her, og mer og mer synker det nå inn hvor takknemlig jeg bør være for hjemlandet mitt. Jada, Norge er skitdyrt å leve i sammenlignet med mange andre land, men så har vi da også betydelig høyere inntekter å leve av. EU har vi råd til å stå utenfor om vi ønsker, samtidig som vi bidrar økonomisk, og kan derfor ta del i en del av godene derfra (jeg som Erasmus- student f.eks, nyter godt av dette). Nå var det ikke først og fremst de økonomiske grunnene jeg ville fremheve når jeg nå kan snakke om hvor stolt og heldig jeg er av mitt statsborgerskap i Norge. Her borte har jeg møtt unge mennesker som har opplevd, og fortsatt opplever, uroligheter i hjemlandet sitt, som ikke har samme støtte og trygghet hjemme, eller som følge av andre verdenskrig ikke føler seg konfortabel med å snakke om hvor de kommer fra. Dette har vært en vekker for meg, for jammen har jeg det bra i bunn og grunn! Jeg er oppvokst i fred, med et solid demokratisk system og generell velstand.
Jeg merker også hvor mye man verdsetter et smil på gata, at konduktøren sier hei, eller den gamle damen takker når jeg gir henne plassen min. Jeg vil tørre å påstå at vi har det slik i nord. I helga slo dette med betydningen av vennlighet meg, og her er et par eksempler;
Lørdag sto vi midt i Tallin sentrum og prøvde ved hjelp av kartboken å finne ut hvor vi befant oss. Plutselig kom det en kar på sykkel som stoppet ved oss med spørsmålet "are you lost?how can I help you?" Denne tilsynelatende ubetydelige hendelsen og disse to små spørsmålene er kanskje det vi vil huske mest fra turen til Tallin.Da vi kom til Helsinki var det smil å finne overalt, ferjemannen ventet når han så vi kom løpende, og stoppet man folk på gata svarte de så godt de kunne.
Dette kan virke rart og dumt når det skrives slik, men hvor ofte tenker man egentlig over hvordan dette kan påvirke ens hverdag? Jeg har aldri reflektert særlig over det tidligere, før jeg fikk oppleve hvordan hverdagen er når det stikk motsatte inntrer.
Vi i Norge og nord er smilende, imøtekommende mennesker, takk og lov!! Men så har vi kanskje ikke så mange grunner til å surmule heller:)
PS.Jeg mener ikke med dette å stereotypisere latviere som gretne mennesker, for all del ikke, for jeg vet også at det er en del bakenforliggende årsaker til hvorfor en del av dem kan virke sure og innesluttende.
tirsdag 6. november 2007
Tidsklemma
Yes, jeg har havna der som så mange andre har havna; Jeg sitter i ei tidsklemme for øyeblikket. En frivillig tidsklemme vel og merke...
Bloggen ble til for å fortelle alle hvordan det går når jeg ikke har tid til å sende hver enkelt en engen oppdatering. I det siste har det ikke vært tid for det engang..
Min kjære tidsklemme kan trolig spoles tilbake til da min mor og Arnfinn skulle besøke meg. Hadde gledet med fryktelig, bursdag og greier som det var, og så fikk jeg beskjed om at et kurs ble flytta til akkurat den uka, på kveldstid... i tillegg til alt det andre vanlige skole- dill. Ikke så mye å få gjort noe med, ikledde meg Racer- Ragna- kostymet og stilte til start. Det ble en veldig hyggelig uke med besøk, vi fikk da feira litt og sett en del av byen. I tillegg fikk jeg besøkt de ny- ankomne polske sjiraff- brødrene i zoo, og det var nesten det viktigste (no offence mamma...). Jeg vinket dem avgårde torsdag (mamma og Arnfinn, ikke sjiraffene altså) og tuslet opp til meg selv, fant frem stor- sekken, visumet og turist- spiriten; det var klart for St. Petersburg!
Fredag kveld var jeg over- klar for å møte Russland, og spesielt grensevakta. Bussen tok 13 timer, grensevakta kunne ikke brydd seg mindre om mitt vakre, norske pass og vips!så var vi i Petersburg:)
Vi var seks som reiste; to polakker, to italienere, en franskmann og Ragna. Hostel var billig og bra, med e
n Bliny- sjappe rett utafor døra ( Crepes fylt med hva-du-vil, passer utmerket til frokost, lunsj, middag og kvelds). Hva kan jeg si? Hadde et ønske om å publisere et lengre blogg- innlegg om denne turen, men innser nå at det begynner å bli i seineste laget. Vi hadde i hvertfall perfekt vær, ikke en dråpe regn, fikk sett nesten alt hva vi ønsket, Gawel& Ewa fikk gitt sin stemme til det polske valget ved konsulatet, Sèbastien fikk sin kaffe og sigarillo på en jazzcafè, Andreas & Nicola fikk sett sin utstoppede mammut og jeg fikk glant meg i hjel på Hermitage og i Vinterpalasset. Det er noe av det mest spektakulære jeg har opplevd i mitt liv, jeg visste ikke hvor jeg skulle fokusere; på de verdenskjente maleriene eller den fantasiske bygningen i seg selv. Fire timer h
oldt absolutt ikke, her kan man lett tilbringe en hel dag!
St. Petersburg er en utrolig by på mange måter. Jeg vil ikke si at den representerer Russland i særlig stor grad, for kulturen her er svært vestlig, de kler seg som oss og er veldig vennlige. Prisene der er fortsatt rimelig, men ikke så enormt som man tror. Jeg har aldri følt meg så bortkommen og avhengig av andre i noen by før som her, min stedsans var totalt fraværende og uten å kunne disse snodige russiske bokstavene, kommer man ikke særlig langt.
Vi hadde en knall tur, og jeg håper jeg kan reise tilbake dit om et par år igjen, for mr. Putin spytter inn mange rubler i byen om dagen, det renoveres og bygges i hytt og pine, så det hadde vært artig å komme tilbake dit å se.
Så... Etter fem dager i Russland var jeg tilbake torsdag morgen i Riga. Fredag kveld kom pappa og Solvor på helge- visitt. Igjen ble det guidet tur i byen, men jeg passet på å legge inn et par besøk på steder jeg ikke har rukket å se ennå, så det fungerte supert. De ble til mandag kveld (nei, forresten, noen hadde "glemt" å fortelle dem at flytiden var endret, så de kom seg ikke hjem før tirsdag morgen...hmpf...). Uka ble brukt til å ta igjen en del skolearbeid og levere eksamen som jeg egentlig hadde mens vi var i Petersburg ( spilte Erasmus- kortet igjen, funka flatt).
Fredag morgen var jeg igjen klar for en ferie, nå endelig til Tallin & Helsinki med Benjamin. Hadde gle
det meg veldig og krysset alle fingre og tær for årets første snø:) Vi hadde vannvittig flaks i helga, strålende solskinn fredag og søndag, oppholds mandag og jg fikk et glimt av snø på lørdagen! Vi tråla gamlebyen i Tallin, så det vi kunne i Helsinki, et par museer, en øy og et par cafèer. Det var en god følelse å entre Skandinavia igjen, Helsinki minnet om Oslo på sine steder, butikkene er de samme som hjemme (H&M!!! haha, hadde aldri trodd det skulle bli et savn, men nå er jeg blakk, så noe må det være...!) og folket er smilende og behjelpelige.
Nå er jeg tilbake, klar for å starte å studere på 'ordentlig'. I morgen er første presentasjon på engelsk for meg, om filmen "Mitt store, fete, greske bryllup" av alle ting. Er vel et par andre temaer jeg kan anse som mer lærerikt, men men.
Så hva har denne 'tidklemma' ført med seg?
Jeg har hatt hyggelig besøk x 2, fått opplevd tre nye land, missa latvisk fire uker på rad, gjort tre forskjellige grupper jeg har presentasjon med grinete på meg, og ramla 3 p ned på eksamen i kveldskurset. Var det verdt det? GJETT OM!!!!!!!!!!!:)
Fredag kommer Cæccis, og jeg er klar som et egg!;)
Bloggen ble til for å fortelle alle hvordan det går når jeg ikke har tid til å sende hver enkelt en engen oppdatering. I det siste har det ikke vært tid for det engang..
Min kjære tidsklemme kan trolig spoles tilbake til da min mor og Arnfinn skulle besøke meg. Hadde gledet med fryktelig, bursdag og greier som det var, og så fikk jeg beskjed om at et kurs ble flytta til akkurat den uka, på kveldstid... i tillegg til alt det andre vanlige skole- dill. Ikke så mye å få gjort noe med, ikledde meg Racer- Ragna- kostymet og stilte til start. Det ble en veldig hyggelig uke med besøk, vi fikk da feira litt og sett en del av byen. I tillegg fikk jeg besøkt de ny- ankomne polske sjiraff- brødrene i zoo, og det var nesten det viktigste (no offence mamma...). Jeg vinket dem avgårde torsdag (mamma og Arnfinn, ikke sjiraffene altså) og tuslet opp til meg selv, fant frem stor- sekken, visumet og turist- spiriten; det var klart for St. Petersburg!
Fredag kveld var jeg over- klar for å møte Russland, og spesielt grensevakta. Bussen tok 13 timer, grensevakta kunne ikke brydd seg mindre om mitt vakre, norske pass og vips!så var vi i Petersburg:)
Vi var seks som reiste; to polakker, to italienere, en franskmann og Ragna. Hostel var billig og bra, med e
n Bliny- sjappe rett utafor døra ( Crepes fylt med hva-du-vil, passer utmerket til frokost, lunsj, middag og kvelds). Hva kan jeg si? Hadde et ønske om å publisere et lengre blogg- innlegg om denne turen, men innser nå at det begynner å bli i seineste laget. Vi hadde i hvertfall perfekt vær, ikke en dråpe regn, fikk sett nesten alt hva vi ønsket, Gawel& Ewa fikk gitt sin stemme til det polske valget ved konsulatet, Sèbastien fikk sin kaffe og sigarillo på en jazzcafè, Andreas & Nicola fikk sett sin utstoppede mammut og jeg fikk glant meg i hjel på Hermitage og i Vinterpalasset. Det er noe av det mest spektakulære jeg har opplevd i mitt liv, jeg visste ikke hvor jeg skulle fokusere; på de verdenskjente maleriene eller den fantasiske bygningen i seg selv. Fire timer h
oldt absolutt ikke, her kan man lett tilbringe en hel dag!St. Petersburg er en utrolig by på mange måter. Jeg vil ikke si at den representerer Russland i særlig stor grad, for kulturen her er svært vestlig, de kler seg som oss og er veldig vennlige. Prisene der er fortsatt rimelig, men ikke så enormt som man tror. Jeg har aldri følt meg så bortkommen og avhengig av andre i noen by før som her, min stedsans var totalt fraværende og uten å kunne disse snodige russiske bokstavene, kommer man ikke særlig langt.
Vi hadde en knall tur, og jeg håper jeg kan reise tilbake dit om et par år igjen, for mr. Putin spytter inn mange rubler i byen om dagen, det renoveres og bygges i hytt og pine, så det hadde vært artig å komme tilbake dit å se.
Så... Etter fem dager i Russland var jeg tilbake torsdag morgen i Riga. Fredag kveld kom pappa og Solvor på helge- visitt. Igjen ble det guidet tur i byen, men jeg passet på å legge inn et par besøk på steder jeg ikke har rukket å se ennå, så det fungerte supert. De ble til mandag kveld (nei, forresten, noen hadde "glemt" å fortelle dem at flytiden var endret, så de kom seg ikke hjem før tirsdag morgen...hmpf...). Uka ble brukt til å ta igjen en del skolearbeid og levere eksamen som jeg egentlig hadde mens vi var i Petersburg ( spilte Erasmus- kortet igjen, funka flatt).
Fredag morgen var jeg igjen klar for en ferie, nå endelig til Tallin & Helsinki med Benjamin. Hadde gle
det meg veldig og krysset alle fingre og tær for årets første snø:) Vi hadde vannvittig flaks i helga, strålende solskinn fredag og søndag, oppholds mandag og jg fikk et glimt av snø på lørdagen! Vi tråla gamlebyen i Tallin, så det vi kunne i Helsinki, et par museer, en øy og et par cafèer. Det var en god følelse å entre Skandinavia igjen, Helsinki minnet om Oslo på sine steder, butikkene er de samme som hjemme (H&M!!! haha, hadde aldri trodd det skulle bli et savn, men nå er jeg blakk, så noe må det være...!) og folket er smilende og behjelpelige.Nå er jeg tilbake, klar for å starte å studere på 'ordentlig'. I morgen er første presentasjon på engelsk for meg, om filmen "Mitt store, fete, greske bryllup" av alle ting. Er vel et par andre temaer jeg kan anse som mer lærerikt, men men.
Så hva har denne 'tidklemma' ført med seg?
Jeg har hatt hyggelig besøk x 2, fått opplevd tre nye land, missa latvisk fire uker på rad, gjort tre forskjellige grupper jeg har presentasjon med grinete på meg, og ramla 3 p ned på eksamen i kveldskurset. Var det verdt det? GJETT OM!!!!!!!!!!!:)
Fredag kommer Cæccis, og jeg er klar som et egg!;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
