Enden er nær...

Da var det èn måned siden jeg skrev noe sist, og nøyaktig èn måned til jeg skal tilbake til moderlandet.
Ja, det er offisielt; Ragnhild tilbringer jula i Riga. "Hvorfor det?!" er reaksjonen fra de fleste. Nei, det har ingenting med at jeg ikke er glad i familien min, vennene mine eller Lillehammer. Det har med å oppleve noe nytt, benytte de mulighetene som finnes. Jeg har blitt glad i byen og fått noen veldig gode venner her. Jeg sitter med følelsen av at det har vært et slags rotterace i fem måneder nå, og jeg har lyst til å bremse ned åtte hakk og ta juleFERIE i egen leilighet. Sitter selvsagt midt oppi eksamensmaset (som de fleste andre) og prøver å innbille meg at dette skal gå bra, og uansett er dette ikke verdens ende om det går på tverke (tradisjonell eksamenstankegang som oppstår mai/desember).
I dag runder vi 6. desember og følgende står på planen før vi tar ferie;
11. des: presentasjon og innlevering, ikke påbegynt
13.des : Eksamen EU, helt ute å sykler
14. des : Latvisk muntlig, noenlunde oversikt, skal klare å knote ut av meg no svar
18. des : Intercultural business relations, har oversikt, men ingen topp- karakter
20. des: international trade, hejruuuuuuuuuu.............................

Når så dette er unnagjort har jeg planer om å ta med meg godeste Tor Bernhard på et realt norsk julebord. Må bare overbevise han først. Jeg trenger en schnaps. Bør være grunn nok.

Det er med litt blanda følelse jeg sitter borti her nå. Kjenner det skal bli godt å komme hjem til familie, venner, snø og trygge omgivelser. Samtidig merker jeg hvor bra jeg har hatt det her og hvor trist det er å vinke farvel til èn etter èn nå...
Høsten har tatt meg å, er no dritt altså. Blir så slapp i kroppen vett. Uker med vind og sprutregn hjelper ikke. Har jo detta kortet på tr.senteret som ligger 2 min unna, men orker ikke det engang. Syns synd på meg sjøl og spiser opp sjokkisen som Hanne&Anne Mette hadde med. Så får jeg vondt i magen og får ukontrollert blodsukker. Bare mora mi veit hvordan jeg er da. Like greit. Ikke pent syn. Men nå er det nok. Nå skal jeg ta meg i nakken og riste meg sjøl litt, detta går ikke lenger. Sådetså!

Nå er det jul i Riga, og det er så fint!! I helga skal jeg ta meg en rusletur nedi bya og kjøpe meg brente mandler, hohooo:) I dag er det nikolaus- dagen (tja...) som de feirer i et par land. Så da jeg sto opp i dag hadde Katha fylt skoen min med godis!!! Er det noe Ragnhild liker, så er det å finne skoen sin fylt med søtsaker.
Planen ellers for helga er å møte opp på fest både fredag og lørdag, forhåpentligvis ikke være for kjørt til å kunne plante meg pent og pyntelig på biblioteket noen timer på lørdag og lage denne uyre spennede presentasjonen på søndag. Helt vanlig helg altså.
Har en link til en koslig video av Riga slik det ser ut her nå (minus snø)

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=187893

Også har vi ordna julekalender da.Og sånn ser rommet ut.Og så har vi hatt snø.Innimellom.

Patriotisme

Disse tre månedene har fått meg til å innse hvor stolt og heldig jeg er av å kunne kalle meg nordmann. Først og fremst er jeg stolt av å være norsk, men også av å være skandinavisk! Jeg har møtt og sett mye på denne tiden jeg har vært her, og mer og mer synker det nå inn hvor takknemlig jeg bør være for hjemlandet mitt. Jada, Norge er skitdyrt å leve i sammenlignet med mange andre land, men så har vi da også betydelig høyere inntekter å leve av. EU har vi råd til å stå utenfor om vi ønsker, samtidig som vi bidrar økonomisk, og kan derfor ta del i en del av godene derfra (jeg som Erasmus- student f.eks, nyter godt av dette). Nå var det ikke først og fremst de økonomiske grunnene jeg ville fremheve når jeg nå kan snakke om hvor stolt og heldig jeg er av mitt statsborgerskap i Norge. Her borte har jeg møtt unge mennesker som har opplevd, og fortsatt opplever, uroligheter i hjemlandet sitt, som ikke har samme støtte og trygghet hjemme, eller som følge av andre verdenskrig ikke føler seg konfortabel med å snakke om hvor de kommer fra. Dette har vært en vekker for meg, for jammen har jeg det bra i bunn og grunn! Jeg er oppvokst i fred, med et solid demokratisk system og generell velstand.

Jeg merker også hvor mye man verdsetter et smil på gata, at konduktøren sier hei, eller den gamle damen takker når jeg gir henne plassen min. Jeg vil tørre å påstå at vi har det slik i nord. I helga slo dette med betydningen av vennlighet meg, og her er et par eksempler;
Lørdag sto vi midt i Tallin sentrum og prøvde ved hjelp av kartboken å finne ut hvor vi befant oss. Plutselig kom det en kar på sykkel som stoppet ved oss med spørsmålet "are you lost?how can I help you?" Denne tilsynelatende ubetydelige hendelsen og disse to små spørsmålene er kanskje det vi vil huske mest fra turen til Tallin.Da vi kom til Helsinki var det smil å finne overalt, ferjemannen ventet når han så vi kom løpende, og stoppet man folk på gata svarte de så godt de kunne.
Dette kan virke rart og dumt når det skrives slik, men hvor ofte tenker man egentlig over hvordan dette kan påvirke ens hverdag? Jeg har aldri reflektert særlig over det tidligere, før jeg fikk oppleve hvordan hverdagen er når det stikk motsatte inntrer.
Vi i Norge og nord er smilende, imøtekommende mennesker, takk og lov!! Men så har vi kanskje ikke så mange grunner til å surmule heller:)

PS.Jeg mener ikke med dette å stereotypisere latviere som gretne mennesker, for all del ikke, for jeg vet også at det er en del bakenforliggende årsaker til hvorfor en del av dem kan virke sure og innesluttende.

Tidsklemma

Yes, jeg har havna der som så mange andre har havna; Jeg sitter i ei tidsklemme for øyeblikket. En frivillig tidsklemme vel og merke...
Bloggen ble til for å fortelle alle hvordan det går når jeg ikke har tid til å sende hver enkelt en engen oppdatering. I det siste har det ikke vært tid for det engang..

Min kjære tidsklemme kan trolig spoles tilbake til da min mor og Arnfinn skulle besøke meg. Hadde gledet med fryktelig, bursdag og greier som det var, og så fikk jeg beskjed om at et kurs ble flytta til akkurat den uka, på kveldstid... i tillegg til alt det andre vanlige skole- dill. Ikke så mye å få gjort noe med, ikledde meg Racer- Ragna- kostymet og stilte til start. Det ble en veldig hyggelig uke med besøk, vi fikk da feira litt og sett en del av byen. I tillegg fikk jeg besøkt de ny- ankomne polske sjiraff- brødrene i zoo, og det var nesten det viktigste (no offence mamma...). Jeg vinket dem avgårde torsdag (mamma og Arnfinn, ikke sjiraffene altså) og tuslet opp til meg selv, fant frem stor- sekken, visumet og turist- spiriten; det var klart for St. Petersburg!

Fredag kveld var jeg over- klar for å møte Russland, og spesielt grensevakta. Bussen tok 13 timer, grensevakta kunne ikke brydd seg mindre om mitt vakre, norske pass og vips!så var vi i Petersburg:)
Vi var seks som reiste; to polakker, to italienere, en franskmann og Ragna. Hostel var billig og bra, med en Bliny- sjappe rett utafor døra ( Crepes fylt med hva-du-vil, passer utmerket til frokost, lunsj, middag og kvelds). Hva kan jeg si? Hadde et ønske om å publisere et lengre blogg- innlegg om denne turen, men innser nå at det begynner å bli i seineste laget. Vi hadde i hvertfall perfekt vær, ikke en dråpe regn, fikk sett nesten alt hva vi ønsket, Gawel& Ewa fikk gitt sin stemme til det polske valget ved konsulatet, Sèbastien fikk sin kaffe og sigarillo på en jazzcafè, Andreas & Nicola fikk sett sin utstoppede mammut og jeg fikk glant meg i hjel på Hermitage og i Vinterpalasset. Det er noe av det mest spektakulære jeg har opplevd i mitt liv, jeg visste ikke hvor jeg skulle fokusere; på de verdenskjente maleriene eller den fantasiske bygningen i seg selv. Fire timer holdt absolutt ikke, her kan man lett tilbringe en hel dag!
St. Petersburg er en utrolig by på mange måter. Jeg vil ikke si at den representerer Russland i særlig stor grad, for kulturen her er svært vestlig, de kler seg som oss og er veldig vennlige. Prisene der er fortsatt rimelig, men ikke så enormt som man tror. Jeg har aldri følt meg så bortkommen og avhengig av andre i noen by før som her, min stedsans var totalt fraværende og uten å kunne disse snodige russiske bokstavene, kommer man ikke særlig langt.
Vi hadde en knall tur, og jeg håper jeg kan reise tilbake dit om et par år igjen, for mr. Putin spytter inn mange rubler i byen om dagen, det renoveres og bygges i hytt og pine, så det hadde vært artig å komme tilbake dit å se.

Så... Etter fem dager i Russland var jeg tilbake torsdag morgen i Riga. Fredag kveld kom pappa og Solvor på helge- visitt. Igjen ble det guidet tur i byen, men jeg passet på å legge inn et par besøk på steder jeg ikke har rukket å se ennå, så det fungerte supert. De ble til mandag kveld (nei, forresten, noen hadde "glemt" å fortelle dem at flytiden var endret, så de kom seg ikke hjem før tirsdag morgen...hmpf...). Uka ble brukt til å ta igjen en del skolearbeid og levere eksamen som jeg egentlig hadde mens vi var i Petersburg ( spilte Erasmus- kortet igjen, funka flatt).

Fredag morgen var jeg igjen klar for en ferie, nå endelig til Tallin & Helsinki med Benjamin. Hadde gledet meg veldig og krysset alle fingre og tær for årets første snø:) Vi hadde vannvittig flaks i helga, strålende solskinn fredag og søndag, oppholds mandag og jg fikk et glimt av snø på lørdagen! Vi tråla gamlebyen i Tallin, så det vi kunne i Helsinki, et par museer, en øy og et par cafèer. Det var en god følelse å entre Skandinavia igjen, Helsinki minnet om Oslo på sine steder, butikkene er de samme som hjemme (H&M!!! haha, hadde aldri trodd det skulle bli et savn, men nå er jeg blakk, så noe må det være...!) og folket er smilende og behjelpelige.


Nå er jeg tilbake, klar for å starte å studere på 'ordentlig'. I morgen er første presentasjon på engelsk for meg, om filmen "Mitt store, fete, greske bryllup" av alle ting. Er vel et par andre temaer jeg kan anse som mer lærerikt, men men.

Så hva har denne 'tidklemma' ført med seg?
Jeg har hatt hyggelig besøk x 2, fått opplevd tre nye land, missa latvisk fire uker på rad, gjort tre forskjellige grupper jeg har presentasjon med grinete på meg, og ramla 3 p ned på eksamen i kveldskurset. Var det verdt det? GJETT OM!!!!!!!!!!!:)
Fredag kommer Cæccis, og jeg er klar som et egg!;)

It's alive!!!!

hallo! Nå har pc'n min stått opp fra de døde! Det er fantastisk! Så nå lover jeg flere blog- oppdateringer herfra:) Og det som er minst like fantastisk er at jeg nå kan benytte Æ, Ø og til og med Å igjen!

Kjäre mamma og pappa....

.....ja, tenk, av og til er vesle- jenta en smule sjenert....
Noen vil kanskje tro jeg er full, men neida, jeg er bare fryktelig glad i nabo'n min!! Liebe Alex, wiiii, just for you!

Tysk middagsunderholdning......

Sjarmerende...?

Fredag mötte jeg er australier som etter et par forsök stotret frem fölgende: "vil du vaerra med meg hjem i natt?skal vi sov i samme seng i natt??"
Lördag mötte jeg en latvisk fyr som hadde fölgende ä melde: "Drekka mer!!!!"

Takk til de ansvarlige nordmenn som har laert utlendingene disse nyttige fraser......

The tough gets going!!!!

Nok en uke er over, og den ble avslutta med en knallhelg! Sommeren har kommet med et siste varmt pust over Riga, sä nä har vi hatt tre dager med t-skjortvär. I like.
Pc'n har tatt kvelden, sä innkjöpet av ekstern harddisk som backup för jeg flytta var ikke dumt, ikke dumt.... Sä nä skal alt slettes, tysk xp skal legges inn for sä ä slettes igjen när en eller annen nordmann ankommer med en norsk/engelsk versjon. Har hatt rimelig därlig karma i det siste, for ikke bare pc'n tar kvelden, men min kjäre mobil henger ogsä i en tynn träd nä.. godt jeg har bursdag snart!!! ;) hehe.
forresten, og apropos.... Kameraveske er önskelig, men ikke fra BÄDE mor og far, okei? dette gjelder samtlige önsker jeg kan komme opp med. Dobbelt av alt er ikke nödvendigvis dobbelt sä bra;) Ogsä önsker jeg meg lonely planet for skandinavia. Nok om det.

Pä lördag tok Benjamin meg med pä andre siden av Daugava for en liten ekskursjon. Vi brukte hele dagen pä ä rusle rundt, samle kastanjer, se pä gamle sovjet- tog og monumenter, det hele var perfekt for en lördag med fin-vär!
Monumentet over sovjetunionen var veldig sterkt, og jeg merker at jeg blir mer og mer interessert i Latvias historie nä som jeg sitter midt oppe i det.
I gär bestemte vi oss utpä dagen for ä kaste oss pä toget til Jurmala, for ä nyte siste rest av sommer pä stranda.
Hadde egentlig planlagt en skole- helg, men med sääää fint vär sä er det klin umulig. Dauer ikke likevel.

Oioioi, forresten! Jeg har bestemt meg for ä droppe labour economics!!! weeee!!!:) fätt skrapa i sammen nok poeng likevel til at det gär uten. en GOD fölelse.
Og sä har Björn og jeg oppdaga at Cubabar har happy hour mellom 16 og 18, og det passer perfekt for ä avslutte en kjei fredag med latvisk.
Ragnhild var rimelig pä snurr fredag ettermiddag 18.07.....

vel, er pä länt maskin her nä, sä det fär bli det hele for i dag.

Fintdethei

(gi lyd fra dere da folkens)

When the going gets tough.......

The tough gets going...?

Hm...Håper det stemmer, for kjære lesere; Dette er vanskeligere enn jeg trodde.

De siste ukene har vært en utfordring, og hvor enn hardt det er å innrømme, så har jeg vært inne på tanken om å gi opp.

Vel.

To helger siden hadde jeg besøk av disse folka:) Det var en knallkoslig helg!

Er litt usikker på hvordan jeg skal formulere meg om de siste ukene nå, annet enn at det er tøft å jobbe inni hodet mitt om dagen. Jeg har løpt rundt på forelesninger på fakulteter på kryss og tvers av byen, sendt mailer hit og dit uten å få svar, møtt rimelig mange stengte dører og mange mennesker som ikke forstår engelsk, men som absolutt burde det.

Vel vel, dette får jeg i grunn ikke gjort så veldig mye med, så i helga prøvde jeg å ta meg samme og innse at slik blir det fra nå av.

Ikke alle fag er grusomme, jeg har for eksempel funnet ut at EU er en ting jeg kunne tenke meg å vite mer om, så jeg har valgt et intro- kurs som gir et overblikk over historien og institusjonene. Faget "intercultural business relations" ligger også ganske tett opptil fag vi har på HiL. Jeg leser nå latvisk hver fredag, men ved et annet universitet enn på intensiv- kurset, og nå er vi en gruppe på fem stk i den klassen:) Perfekt for meg som ikke skjønner stort;)

Så.....

Labour Economics og International Trade.

Mannen som er ansatt for å drive hjulene rundt inni hodet mitt slår meg med en hammer hver gang jeg tenker på dem.
Mitt stoooore problem her borte er at disse fagene visstnok krever at jeg har tatt både mikro-/ makro- økonomi, matematikk og statestikk tidligere. Har jeg det? Rakk opp hånda jeg, og ga professoren glatt bakoversveis med mitt soleklare "NEI!!!"

Så da sitter jeg der da, rimelig måpende i timene og lurer på åssen i helvete jeg skal klare å stå på eksamen...

Så har jeg også klart å få ikke bare ett, men fire ulike virus' på maskina mi. Deilig. Bare det som mangla.
Ikke alt er hodebry om dagen likevel, én person har kommet reddene til de siste ukene, tatt meg med i dyrehagen, i parken og hørt på alt klag og surving. 20 poeng i boka til min kjære Ben:)

(Bildet publiseres herved etter mye mas fra enkelte.......)

Kort innpå igjen...

Ofte hørt setning om meg, Ragnhild, The princess of Norway:
"Stupid girl, stupid name, stupid country!!!"


Jeg har det ikke enkelt.

Studiestart

I går var det skolestart i Riga, det var det ingen tvil om. Trolleybussene går hvert 2.min her, og i går måtte vi se flere kjøre avgårde før vi fikk klemt oss på. Sentrum var kjåka full av unge mennesker, og gjennom hele gamlebyen hørte man bare "klikk-klakk" av skyhøye hæler på fisefine russerpiker.

For egen del føler jeg meg litt "lost" oppi det hele, prøver å finne meg noen fag med nok poeng og som ikke krasjer med hverandre. Hele uka er det orienteringer rundt-omkring, alle andre steder enn der jeg skal være virker det som. Men jeg Erasmus- student, give me a break!;) Så det ordner seg nok.
Jeg har overrasket meg selv og alle andre med å legge planer om å fortsette mitt språkkurs i latvisk! Glemmer utrolig fort, så kan være greit å holde ved like. Intensiviteten synker betraktelig ned til 2 timer på partall-uker og 4 timer på oddetal-luker. Jeg skal gi det et forsøk.
Jeg har følt meg litt utafor her borte, for alle tyskerne og mange andre tar fag som historie og baltiske studier; områder jeg er rimelig blank på, og som HiL trolig ikke vil godkjenne at jeg bruker mine 30 sp på å fordype meg i. Dessuten trenger tyskerne i gj.snitt å ta 4 sp her borte, så de bare leker seg avgårde med baltisk musikk og lignende tøys.... Men lille meg da? Prinsessa fra Norge, hvem skjønner seg på mine faglige problemstillinger og interesseområder...? Vel, en bitteliten fugl har hvisket meg i øret at italienerne i etasjen under driver med samme fjas som meg, så skuldrene er litt lavere nå:)
følgende står på planen:
- labour economics
- international trade
- intercultural business relations
- european law1 : current aspects of the european law development (master)
- business management
- latvisk

og det viktigste av alt:
- table tennis!
Det sto en stund å vippet mellom dette og fagene "I am my own sport trainer" og " freestyle wrestling". Det var ikke lett, måtte avgjøres ved loddtrekning faktisk. Men jeg er fornøyd med utfallet enn så lenge.

I morgen har jeg ikke en tøddel å finna på, og av en eller annen grunn har jeg meldt klesvask kl 8 i morgen tidlig (stupid norwegian..). Tror jeg skal henge med Alex på en forelesning på det juridiske fakultet om Internal Market Law. Oh well, worth a try. Etter det skal jeg ta med meg kameraet mitt og rusle en tur eller no. Regner det, hopper jeg langt og driter i det.

Til slutt vil jeg gjerne få fortelle om min hittils flaueste Riga- opplevelse.. Den slår faktisk vorspiel- blemma. Jessda. The princess of Norway strikes again!
Jeg har da meldt meg inn på treningssenter, og stilte beredt opp i formiddag. Alt gikk som smurt og som vanlig det, med styrkeapparater og alt, helt til siste øvelse; beinpress... Dette er en øvelse som ikke er ny for meg, ei heller apparatet man benytter. Det som likevel hendte i dag var at da jeg hadde gjort ferdig alle mine repetisjoner og skulle feste vektene/plata for å komme løs, så ville den ikke feste seg gitt..... Så der satt (lå...) jeg da, klemt som en baconskive i en sandwitch og kom meg hverken frem eller tilbake.
Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å huke tak i det første mannfolket som gikk forbi (ser'n aldri igjen likevel tenkte dumme meg..) og han fikk til slutt hjulpet meg løs. "are you from skandinavia?" spurte han. "Yes, Norway" sa jeg. "Hei!" sier han.
Jeg føler for å grave meg et dyyypt hull....
Kort oppsummert:
Det er nordmenn på treningssenteret og jeg holder meg langt unna beinpress fra nå av!

Natta

"The trip"

Jeg har tilbrakt fire dager i Estland. Kort oppsummert; det regna.





Vel, jeg får vel si noen flere ord om det, for det er jo ikke Estlands feil at det regna.


Har hatt ei uke med ferie, og for å ikke å risikere å kjede oss tok vi frem vår holy book- Lonely Planet Baltikum- og fant ut at Estland ville være et passende reisemål. Jeg var i grunn rimelig opptatt med min latviske grammatikk i uka før avreise, så jeg overlot glatt ansvaret med planlegging til min kjære Katharina (til Anne Mette: Jeg vil påstå at Katharina er den tyske versjonen av deg:D).


Hm, Føler egentlig ikke for en grundig redegjørelse av turen, men det som er verdt å nevne er at bussen er billig og bra, Lonely Planet tipset oss om gode hosteller. Det bor ikke allverdens folk i Estland, så vil man reise bort og slappe av i vakker natur, så vil jeg absolutt anbefale Estland. For vakkert er det virkelig!


Jeg kunne godt tenke meg å reise på en lengre ferie der ved en annen anledning, og da vil jeg nok ta med meg sykkelen. Et lite tips der.

Reisen vår gikk med buss fra Riga til Estlands nest største by Parnu. Der sov vi en natt før vi tok bussen og ferje over til den største øya Saaremaa. Her holdt vi oss i byen Kurresaare og vi bodde på et lite småbruk midt i skogen, ca 3 mil fra Kurresaare.

Heeelt til slutt; Alex har filmet en sulten Ragnhild på jakt etter hva naturen kan tilføre meg av føde;)
javascript:ol('http://www-user.tu-chemnitz.de/~reale/erasmus/?p%3d109');

fintdethei

FERDIG!

---> dette innlegget har ligget ferdigskrevet på pc'n min en uke nå snart, men grunnet internett-problemer (igjen og igjen og igjen..) og min lille Estland-tur har jeg ikke fått lagt den ut. Liker likevel å tro at det blir bedre sent enn aldri

-----------------------------------------------------------------------

Nok en uke nærmer seg slutten, og det har nå allerede rukket å gå fire uker siden jeg sto mutters aleine midt i Riga og i grunn lurte på hvordan det her skulle gå..

Jeg bor i et av europas treigeste land, og likevel løper tiden i fra meg. Men jeg klager ikke, for jeg stortrives for tida. Og beslutningen om å starte på språkkurs var definitivt en god en, for de fire ekstra ukene har kommet godt med. Selv om språkkurset i seg selv har vært et lite helvete, så var det verdt det. Men det kommer jeg tilbake til.

Så... hva har egentlig skjedd i det siste...?skal gjøre et forsøk på å spole en kort uke tilbake i tid.

Fredag kom min kjære mamse-lums på besøk, og ble innkvartert to etasjer under meg. Lørdagen brukte vi på en ”light-versjon” av sightseeing rundt i byen, liten smakebit av hva som finnes her (må ærlig innrømme at jeg ikke har fått sett allverden her selv heller, så derfor kaller vi det bare en ”light- versjon..) Mor mi er smart hu, for hun valgte en ypperlig helg å besøke dattera si på. Forrige helg var nemlig By- festival her! Mye folk og liv, og med et helt spektakulært fyrverkeri- show lørdag kveld. Søndag kom sola og varmen tilbake, heldigvis (nærmer seg høst her gitt...), så da satte vi oss på toget ut til Jurmala og blotta skinka mot sola hele dagen. Et par timer og flere rosahakk senere var vi rimelig fornøyd med vår ”Èn-dag-i-syden-ferie”:)
Mandag var det tilbake på skolen for min del, og mamma tok fly hjem midt på dagen. Det ble en bra helg (takk for besøketJ)

Mandag var også dagen da det tikket inn en sms tidlig på dagen fra min latviske ”buddy”.
”Hey girl!;)” åpnet den med. ”Å herregud” tenkte jeg, ” ikke en av disse to-meter-med-bein-og-belte-til-skjørt jentene....” Hadde passa meg bra.Eller ikke. Men man skal da aldri dømme folk etter en sms, så vi avtalte en middag på kvelden. Satte meg utenfor universitetet og lot blikket vandre etter høye hæler og korte belter. Jeg tok feil.
Linda dukker opp i flip-flops, lange bukser og hettejakke. Hun er tilgitt den sms’en. Definitivt. Og jeg har vært heldig for en gangs skyld. Hun er flink i engelsk og går inn i buddy- rollen med hud og hår. Jeg har allerede fått en 5-6 e-poster med info om alt fra tr.sentre og shopping til hva som skjer på universitetet.

Resten av uka har vel gått som ”normalt”, ingen rette endinger på grammatikken, lange timer på skolen, varmt vær, pils i lunsjen, hjem til lekser og middag, og så i seng. Onsdag var det gøy å være norsk i riga, på en irsk pub med tyskere og briter kunne jeg heve armene høyt over hodet og unne meg en ekstra pils. Morro!

Så. Til ukens høydepunkt. Tre uker intensivt språkkurs har endelig sett sin ende i denne mørke tunnelen for min del. Bare for å gi en liten forståelse av hvorfor jeg legger vekt på denne ”intensive” delen; det vi har gått igjennom på tre uker er normalt pensum for et helt semester....nemlig!!!
I går hadde jeg eksamen. Det var ikke spesielt morsomt. Men som alltid klarte jeg å hale det i land. JESS! JEG KLARTE DET!!! Etter 90 min skriftlig prøve og 2/ 3 av substantivene feil- bøyd, skulle jeg inn til muntlig. Hohooo.... jaja, fortalte da om meg selv jeg, at jeg studerer litt her og litt hjemme, at jeg snakker et par språk, at jeg liker iskrem og pelmeni (pelmeni lover jeg å komme nærmere inn på..).
-har du hund?
-nei.
-Har du katt?
-nei..
- Okei, du er ferdig.

Takk gud.

Så nå er det over og jeg har 6 sp i lomma før skolen starter. Festen utgikk glatt for min del i går, for tre ukers slit belønnes med sykdom så feiringen besto i store doser varm drikke og slæfing i senga.

Denne helga er min første tid med vekkerklokke-fri siden jeg kom, og ingen store planer er lagt, bare en haug små. Katharina og jeg skal sjekke ut treningssentre (ja, det trengs nå), gå på et bruktmarked og jeg bør begynne å finne steder å bo til høstens besøkende. Så satser jeg på å bli i storform på byn før det blir søndag med klesvask og fotballkamp. Vi har nemlig planlagt å stikke å se det lokale SKONTO Riga banke beach- boysene fra Jurmala. Håper bare ingen banker oss....

Nå har jeg faktisk en ukes ferie!!! Og den skal jeg tilbringe store deler av i Estland. Jepp, DET gleder jeg meg til! Reiser mandag morgen med Katharina&Alex, Gunnar&dama hans, Jan og Andreas med buss til Pärnu. 60 kr for tre timer buss. Må snart begynne å spare her.

Til Stine:

Skal gi deg russisk mann i speedo jeg!

kort innpå...

... RIMI selger min favoritt- rødvin til 40 kr. Jeg er i lykkeland. Nå kommer mine latviske lekser til å bli unnagjort sååå mye fortere med et par kopper innabords. Gramatikk? anybody? no?

Andre planer....

I morgen har vi språklab igjen. Jeg har booket et par timer på spa i stedet.

Mani sauc Ragnhild...

Så var det det latviske språket da. Ikke det jeg vil definere som det enkleste jeg har prøvd å lære meg i livet kanskje, men heller ei umulig å få tak på etterhvert. Problemet mitt ligger her i "etterhvert". For på Erasmus Intensive Language Course eksisterer ikke begrepet "etterhvert". Desverre.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke (prøver å) gjennomfører dette kurset primært for språket sin skyld, men heller for å møte andre internasjonale studenter og dra på ekskursjoner rundt i Riga. Så jeg har i ettertid sett at jeg har undervurdert tittelen på kurset sterkt.... for at det er intensivt, det er å si det mildt. Her snakker vi i gjennomsnitt 1 time på å lære ord om sin familie, fortelle om den, skrive om den, og ha alle bøyninger rett. Tilsvarende med matvarer, navigering i byen o.l.

Og latvisk nøyer seg ikke med tre-fire forskjellige kasus. Neida, her kjører vi på med sju faktisk!

Så etter straks halvveis gjennomført kurs nøyer jeg meg med å si mitt navn, "hei", "takk" og "veldig bra".

Jeg sitter som en ensom ulv i kasus- helvete, fordi av en eller annen grunn har de resterende i min gruppe enten en skokk med kasus i sitt eget språk eller så har de studert russisk, som har mye av det samme. Flott.

I dag møtte jeg den læreren jeg hadde forrige uke (vi får ny hver uke) tilfeldigvis på gata, og hun presterte da å si til meg at jeg ikke må ta det så tungt at jeg er en "slow- learner". Så da veit både jeg og dere det folkens!:) Men det er i grunn greit å bli plassert i den kategorien, fritar meg fra alle forventninger om å prestere,hehe.

I tillegg til undervisning har vi frivillig språklab to ganger i uka. Eller, min oppfatning av hva man gjør på språklab stemmer ikke overens med latviernes. Vi sitter i ring og blir spurt ut av den såkalte "blair which" om alt mulig rart som vi i følge henne burde -og skulle ha lært til nå. Jeg deltok på dag 2 av kurset, og da vi ikke kunne fortelle henne i hele setninger om hva vi likte å spise og tallrekken fra 1- 100 begynte hun å skrike til oss noe sånt som "hvorfor i svarte klarer dere ikke det her?!?!?" Etter det har ikke Ragnhild vært å se på språklaben.............

Jaja, en og en halv uke til eksamen (muntlig OG skriftlig selvsagt...) og mine sjanser for å stå ligger vel på rundt 30 %. Skjer ikke stort om jeg stryker, men skulle jeg stå kan jeg putte 6 sp i lomma før universitetet starter. Hadde ikke gjort noe det.

Nå venter Simpsons på kino og en kald alus på meg.

Hvorfor er jeg her?

Det kan jo være greit å få på plass med en gang;

Ragnhild er akkurat nå i Riga for å lære latvisk intensivt (INTENSIVT!!!) i tre uker, treffe andre utvekslingstudenter (selv om 80 % er tyskere..) og for å finne frem i denne byen før universitetet starter i september.

Og en annen viktig årsak: De har fryktelig god alus her, også så billig a'gett!

På plass!

Nå har jeg allerede rukket å tilbringe en og en halv uke i min nye by, og jeg liker den!!




Det har skjedd MYE på den tiden, her er en kort versjon i bilder:)

Jeg er plassert på toppen av en svær grå murblokk i et heller lugubert nabolag (såpass lububert at på mine 10 dager her har jeg kun gått frem og tilbake til busstoppet...), og slik er kveldsutsikten min over Riga sentrum. Jeg var rimelig ensom de første dagene her, men så plutselig rant det inn tyskere på lørdagskvelden. De er overraskende hyggelige! haha, veldig pratsomme og gode i engelsk, kunne ikke blitt bedre:) Så på søndagen hang jeg meg på dem ut til Majori beach, som er en del av Jurmala. (kjent for sine herlige spa- hoteller og 500 km sandstrand..)
Tja, hva har ellers skjedd? Jeg og guide- boka mi har i grunn fått gått en del mil rundt omkring i denne byen, men det føles som jeg såvidt har fått sett en brøkdel. Frihetsmonumentet er velkjent, og godt plassert i byen, husk det hvis du trenger et møtested i Riga!
Det har vært sol fra skyfri himmel HVER dag siden jeg kom, og temperaturen har ligget på 35 grader. Vi snakker kombinert syden/ storbyferie. Jeg klager ikke.